Siw Sortland

Jeg er ei jente som er født i Bodø den 04.jan.1977, jeg har bodd mange steder, med lengst i Bodø, men også i Tromsø veldig lenge.

Jeg har en hel søster, hun heter Aina og er gift med Torgrim.
De har to flotte, elskverdige gutter som heter Tord og Brage, mine flotte tante barn som jeg elsker så mye.

Så har jeg en halv bror, som jeg ble kjent med når jeg var tenåring, mamma har aldri lagt skjul på han, selv om han er pappas sønn, han heter Odd Kenneth og er sammen med en flott dame som heter Mariann.
Kenneth har en flott  sønn som heter Benjamin, desverre har jeg aldri fått bygget så mye kontakt med han, men håper dette blir bedre etter som han blir større.
Så har de sammen en elskverdig liten jente som heter Ronja, hun kom til verden som en gave...

Jeg er Omsorgsarbeider/helsefagarbeider av yrke, med 2 videre utdanninger, etter som jeg har jobbet i kommunen her i Bodø i 10 år.
Desverre måtte jeg gå ut av jobben etter 10 år, pga av alvorlig og livslang sykdom.

Ellers er jeg ny oppstartet som oppdretter, jeg ønsker å bli en flink oppdretter, jeg har kjøpt hundene mine fra noen fantastiske oppdrettere å lærer enda noe nytt hele tiden av dem.
De er noen av de som har drevet med Basenji rasen lengst, både i Sverige og Norge.

Jeg fikk min første Basenji som var oppdrettet av Lineà og Göte Zetterström som bor litt utenfor Stocholm, färentuna heter plassen.
Mbwas Bonny Bikira har en stor plass i hjertet mitt enda, jeg vet ikke om denne plassen kan fylles noen sinne, men jeg har oppkaldt oppdrettet mitt etter henne.

Bonny var noe av det flotteste, elskverdige, snille, rolige, og fornuftige hunden, jeg noen sinne har hatt, har også hatt hennes datter Rebella, desverre døde Rebella så alt for ung, da hun var uheldig å slet av akilles senen i en bakfot, da hun sprang i full fart ned av et fjell å datt igjennom skaren.
Tross operasjon, hadde hun ikke alderen med seg, så hun fikk en perfire lammelse i foten, å jeg måtte avlive henne.

Bonny kunne ikke leve uten henne, de har aldri vært adskildt, noe jeg har lært veldig av.
Så de døde med bare noen få mnd. mellom rom.
Bonny utviklet en hissig kreft type, i skulderen som spiste seg innover på bare noen få mnd, fra første gang jeg så en liten kul i april, så måtte jeg avlive henne 1 august, da var kulen blitt enorm, å hun hadde mistet litt livsglede.

Så har jeg en stor lidelse som heter hest, jeg har hatt hest i halve livet mitt, så har jeg hatt hester på fôr og hester i trening i mange år, å mange hester.

Jeg hadde en stor nord svensk traver som hete Prins Cato i 6 år, å da jeg flyttet tilbake til Bodø i 98, tok jeg med meg Prins Hero, som var en amrikansk varmblodstraver, faktisk så var han helbror til Rex Rodeny som var nittitallets beste traver.

I 2001 måtte jeg slutte med hester i en lang periode, pga av sykdom.

Men jeg opptok hesteinteressen min, i 2006.

Jeg har en alvorlig imunsvikt sykdom, som går over hele kroppen og i de indre organene, noe som har skapt mye problemer med mye operasjoner og innleggelser, jeg er også ernært kunstig om natten pga av opptak av vitaminer og mineraler er dårlig.

Jeg prøver å være en aktiv jente tross for at jeg lever med alvorlige å livslange sykdommer.
Føler at jeg lykkes endel, da jeg trener både hest og hunder.
Men det er store deler av livet mitt som er påvirket av mange lange innleggelser å operasjoner.

Jeg prøver å være et aktivt medlem i Salten Brukshundklubb og jeg er veldig heldig som har utrolig mange flotte venner, som drar meg med på aktiviteter både med og uten hund.

Jeg prøver også å være aktiv i pasientgruppen for en av sykdommene mine, den som er mest hissig og er den farligste pga av at den går på de indre organene å ødelegger dem.