 |
|
|
 |
|
 |
|
|
Det er viktig at man får frem at rasen er stadig i fremgang, det avles flott og man prøver å beholde deg "ville" i rasen, vi ønsker at rasen skal se ut som den har gjort bestandig...!
Basenjiens hjemland for den nåværende demokratiske republikken Kongo, den Basenji bor i nærheten, men en enkel samarbeid med pygmeer. Selv i dag, hundene har en ekte karakter. Du er selvsikker, uavhengig og intelligent.
Så hvis de er en enkel hund du er ute etter, så trenger du egentlig ikke å lese videre.
Basenjien er ikke den enkleste rasen, men heller ikke den vanskeligste, men er det en lydighetshund du
Er du ute etter så kan du se på en annen rase.
Selv om han er en av de eldste rasene i verden, vet vi at det i Europa bare siden ca de siste 60 år.
****************************************
Instinktene hans er fortsatt sterk. Dens spesielle funksjoner er:
 Han kan ikke bjeffe (men ikke stille)
Halen krøller og er stolt bæres på den ene siden av bakparten,
det er fine diamant lagt i folder, pannen prydet med stående spisse ører.
Han er ter seg som en katt,
hans temperament, kaller han for en krevende. (men har blitt betydelig bedre de siste 15 årene med god jobb, av flinke oppdrettere i hele verden.)
"Tekniske data"
Fargene rødt, hvitt, svart og hvit, tricolor (svart, hvit og rød) og brindle (tydelige sorte striper
) På en rød frakk
Poter, bryst og haletipp må alltid være hvit, men hvit krave, hvite sokker og hvit snipp er TILATT (men står ikke under ØNSKELIG)
Høyde ca 40 til 43 cm.
elegant kvadrat kroppsbygning.
Bilde og endel text lånt fra Tyskland
Jeg fikk min førse Basenji rimelig ung, når jeg oppdaget rasen for første gangen var på Norsk vinner, da jeg var sammen med veninnen min, som ble plassert i Bis-junior handling...(!)
Jeg falt for den fine elegante lille hunden, da min veninne stilte med mynde som egen hund, så oppdaget jeg den "lille" Basenjien.
Problemet mitt var at jeg altid har vært alergisk mot hund, så derfor hadde det vært uaktuelt til den tiden.
Da bodde jeg også hos min far, med en stemor som var katte-elsker, å hadde 2 katter.
Jeg spurte meg rundt om dette med rasen å fikk høre den var allergi-vennlig, å hadde ikke underull, luktet ikke, siklet ikke, slikket lite, da jeg har kontakt-allergi med hundespytt (har dette vært et stort problem.)
Lettstelt hund, som ikke kunne bjeffe, kunne saken bli bedre?
 Jeg brukte en stund å tenke på rasen, bladde frem og tilbake i gamle hundebøker som jeg nå i ettertid ler av, noen bøker var virkelig negativ til rasen.
Men jeg lot meg ikke skremme av bøkene, for det sto så forskjellig i dem...
 Det jeg ikke hadde fått med meg var at rasen bare hadde løpetid en gang i året,å når jeg hadde tenkt meg ferdig, så var vi jo i mars, å da var jo de fleste valpene solgt....
Men jeg ringte noen oppdrettere som da drev med rasen, for å forhøre meg enda mere om den, selv om det da ikke var så mye kull, eller eksemplarer i Norge.
 Tilslutt ringte jeg Lineà og Gôte Zetterstrôm som hjalp meg med å få tak i Basenjis...
Da fikk jeg meg en Rød og hvit hund og en Tricolor, noe jeg ikke hadde sett før, da rød og hvit var veldig dominerende, da jeg lette etter rasen...
Så Bonny Bikira kom til meg, som nevt ovenfor så skal Rød og hvit ha en fin dyp rød hovedfarge, men hvite poter, hvit halespiss og hvit i bryst. Det er TILATT med hvit krave, hvite sokker, hvite strømper og hvit snipp i ansiktet....
Så jeg ble jo kjempeglad for den fine røde hunden.
Bonny i voksen alder (meget voksen)
Rebella kom som et friskt pust, fra en virkelig voksen stødig tispe som Bonny kom rebella som ble en bortsjemt liten prinsesse.
 Jeg lærte nok mye av disse 2 hundene, jeg trente de sammen, de sov sammen, de spiste sammen, jeg skilte dem aldri for å gå en tur engang, noe som gjorde at Rebella ikke ble det mest selvstendige individ, hun var en prinsesse, som diltet etter Bonny hele livet.
 Men det var noen flotte lydige og elskverdige hunder, jeg jobbet masse lydighet med dem, å Bonny vant endel i lydighet, mens Rebella var ikke så flink der, men hun gjorde det godt i utstillingsringen.
 Det jeg husker best var at jeg tok med meg hundene 1 uke pr sommer på fjellet, gikk hele dagen, svømte i tjern og koset meg de årene ferien havnet på god-værsdager, å ligge i telt med disse 2 var aldri et problem, de som godt sammen med meg i soveposen...
Bånd tvangen hadde jeg da aldeles ikke hørt om, tror ikke andre heller hadde hørt om den, for alle hunder vi møtte var jo løse...
 Livet med Basenji bare øket og øket, å plutselig endag kom jeg over at det var snakk om en ny farge som de diskuterte om den skulle bli godkjent...
Jeg gikk å ventet i spenning om hva FCI bestemte seg for, men denne diskusjonen varte lenge, da mange oppdrettere og dommere var skeptisk til farven.
Men jeg hadde bestemt meg, en stripede liten gutt skulle jeg få tak i, hvis den ble godkjent...
Rebella var en usedvanlig vakker tricolor Basenji, du kunne plassere en linjal på nesen og da var hun totalt lik tegnet på begge sider, hun var virkelig symetrisk tegnet, å hadde krittvite partier.
Tricolorfargen på Basenji skal være likedan som tricolor på de fleste raser, sort hovedfarge, med brune flekker i pannen, brune flekker mot det sorte i bryst og brun mellom det sorte og det hvite på bena, det er også viktig for helhets intrykket at den er så symetrisk som mulig, noe jeg fikk på alle kritikker...
Bilde tatt i 1999
I 2000 ble faktisk brindel godkjent, noe jeg nesten hadde mistet troen på, jeg hadde hørt om at det var tatt inn en brindel i 98 til USA, men det ble med det siden brindel da ikke hadde blitt godkjent 
Vet faktisk ikke noe mere om den hunden, men det var en flott brindel i mine øyne.
Så plutselig ble den godkjent, å jeg hørte om at Ingeborg Kjøl Molnes hadde tatt inn sperm fra Finland fra en brindel Basenji "sakke" Jeg forelsket meg i Sakke og ringte Ingeborg for å få kjøpt en stripete hund, Brindel skal være sorte markante striper på en fin rød bunnfarge, å alle der var fine, å da kom Casper nordover.
Gutten var nydelig, noe han beviste 11 mnd gammel da han gikk opp å ble den første BRINDLE BEST IN SHOW i Norge, på en stor utstilling, dømt av Gunell Holm fra Finland.
Jeg svevde da jeg ringte Ingeborg og fortalte at han hadde blitt BIS-på den første voksen utstillingen han gikk på!
April samme år, gikk han opp å ble den første brindle Basenji som ble gruppe 1 plassert på Norsk kennel klubb utstilling i Tromsø, men ble ikke plassert i BISèt, men hvem hadde trodd det, med en så ung hund?
Da han ble en 16 mnd, stangnerte han endel i utvikklingen, å stoppet opp lenge, før han satt seg ordentlig i kroppen, men som orden sier : opp som en rose og ned som en rakett gir ingen lang virkning.
Men kroppen kom seg etter noen mnd venting, så gikk han opp å ble NUCH- desverre finner du han ikke på NYE championer på Basenji klubbens liste,siden den ikke er begynt før i 2003.
 Ergelig men tydeligvis ikke noe for dem å gjøre noe med, så derfor står han ikke på den listen...
Casper har gått mye på utstilling, han var jo mitt "drømmebarn" Så jeg fikk med meg min mor som aldri har vært glad i hunder, men selv hun som også er et kattemenneske falt pladask for denne kattelike og morsomme rasen, som kunne finne på alt mulig rart.
Casper var også første hunden min, som ble lært opp til å være i bur, for da jeg fikk Bonny viste man ikke hva bur var, om noen i det hele tatt hadde det, bur bruk var den gangen veldig omdiskutert, men jeg husker jeg kjøpte mitt første bur til han, et stort bur som den gangen kostet 3200kr, gull-belagt (juks) bur, men Casper fikk beholde buret i 2 dager, før Bonny og Rebella flyttet inn i det på eget iniativ.. 
Casper har videre i livet fulgt opp hvor flott han er, på utallige utstillinger, med sitt gode temprament har mange dommere falt for han, å jeg husker godt i 2003 da Kari Engh satt han opp som BIS 1 igjen..
Nei slik har livet hans gått videre, jeg er veldig stolt av den gutten, han er bare drømmegutt, som nå har flere kull, barnebarn og oldebarn.
Casper var første gangen i finland, jeg er ikke glad for å reise til utlandet da jeg er veldig syk, er jeg redd jeg skal bli syk i utlandet, så i 2008 fikk jeg endelig min mor med meg til Finland, å han fikk sitt finske championat.... Kom hjem med 2 finske championer på den utstillingen, så det var en virkelig flott tur...
Er usikker om jeg tør reise tilbake til Finland der språk er vanskelig, byer er store og jeg tuller med euro og ikke minst klokken som ikke er det samme som i Norge....
Men finner jeg noen å reise sammen med som er trygg på å kjøre på slike plasser, så drar jeg nok tilbake engang.. :)
Casper & Sharita på vei hjem fra utstillingene.
Min forelskelse på Brindel basenji ble aldri noe mindre, i 2005 hentet jeg meg ei ny liten jente, fra Ingeborg....(!)
Å Sharita kom til meg, jeg reiste ned til Gardemoen, å møtte Ingeborg der, å fikk med meg hjem min lille nye "datter" Hærregud hun var en så søt, feminin liten tispe, noe som heller ikke har vært negativt, der hun har gjort det godt i utstillingsringen, med sitt helt spesielle hode...
Sharita har hele livet vært en rampe jente, hun finner på alt du ikke trodde kunne være mulig, noe som de fleste vennene mine har fått opplevd, hennes store skuespill kunster...(!)
Feks: fant hun ut i 14 mnd alder at hun skulle begynne å halte i 3 hjørne av ringen, noe jeg intens prøvde å trene bort, klarte å få henne til å slutte, med å stoppe nesten opp i 3 hjørne, for da sprang hun som hun skulle...
Helt til vi skulle på utstilling på NKK-Harstad da vi traff Marit S. som dommer og lot oss ikke sakke farten ved 3 hjørne, så da var løpet kjørt å hun ble oppdaget med tullet sitt, å bedømmingen gikk etter det..
Tror faktisk Sharita har prøvd alle rampestreker som hun kunne... Neste utstilling var haltingen hennes over, da hadde jeg funnet løsningen, nøkkelen til å avsløre henne (med pølsebiter)...
Så da jeg dro på neste utstilling, så var jeg utstyrt med pølsebiter, selv om jeg vet at mange dommere ikke liker det, vi møtte da en svensk dommer, jeg holdt sharita og pølsebitene i samme hånd, da jeg løftet henne på bordet, skjønte jo hun hva hun skulle gjøre å 2 sekunder etterpå, hang hun som en flaggermus på min høyre underarm, mens pølsebitene fløy...
TAKK og lov at dette var en dommer som er svensk og kan rasen godt, som lo av opptrinnet, å sa: snille flicka, korv, korv over det hele... Men vi fikk god bedømming og resultater, mens dommeren lo av pølseopptrinnet og hunden som hang opp ned på armen min..
Ja hun har sjarmert mange hjerter, hun ble bedømt for Leif W, da klatret hun inn i jakken hans i full fart da, han satt seg ned for å skrive kritikken, det hele gikk så fort, at det ble nesten ikke registrert av noen av oss, før hun lå under den varme jakken, hun fikk sitte der, han hadde jo sett mye på henne i ringen.
Ja det mangler ikke eksempler, hun ble bir-for Ove G. etter at vi måtte springe med dekken i ringen etter 2 runder, så var det ut å kle på dekken i snø-storm.. Og ikke minst så før jeg oppdaget nye utstillingsbånd, har jeg ikke tall på hvor mange ganger hun har kommet seg ut av de "vanlige" båndene som blir fort slakk i låsningen...
Litt morrsomt der jeg sitter å stiller opp en hund og visps så er hun borte,å i fanget til veninna mi, som ble rimelig sur da hun fikk overrekket BIR på utsiden av ringen...
Som jeg sier, det er ikke tall på hva den jenta kan finne på, engrunn for at gardinstangen henger på vipp for å dette ned...
Heldigvis roet hun seg ned ved 2-3 års alder å ble en riktig vakker prinsesse.. Nå er det ikke så mye fanteri på henne, men det er ikke fritt for å få seg en god latter etter å ha sovnet på sofaen, i feil tid...
Sharita har som Casper en vidundelig Brindel og hvit farve...
Så i 2008, fikk jeg kjøpt min andre røde og hvite hund, Sham...(!)
For en fantastisk godhjertet og hærlig hund, som bare elsker alle  Nei han er bare et vidunder, å snill og omsorgsfull, der han tar morravasken i øyne, ører osv... på noen søvnige og grettene hunder..
Jeg må si at hvordan den gutten har tatt seg av og tar seg av valpene til sharita, ja det hadde jeg ikke trodd gikk ann, men han har altså lært dem så mye, han er jo enda barnslig, å leker med valpene når de er våkene, å tar virkelig iniativ til all lek...
Nei han er så fin og flott, han er lett å trene , å vi trener engod del, han er med på rideturer, å han er med på mye gøy igjennom klubben, å andre ting, han har smeltet mange hjerter den gutten..
Han har vært så rolig og avbalansert siden jeg hentet han fra Monica & Mia (Yulara) å han er jo gull verd som valpeoppdrager, eller når vi skal trene, spor-han går som en gud i sporet, IPO-gjengen kan bare ønske seg en slik spornese.. :D ha ha, den var litt intern, der de ikke helt får nesene i sporet lenge nok ..
Desverre ser jeg at Sham ikke liker utstillinger, jeg har merket det på treningene, å på valpeshowèr...
Jeg har nå tatt han ut av utstillings treningene i håp om at dette tar seg opp, om jeg ikke maser så fælt på han, men vi vet jo alle for en foskjellig personlighet en basenji har, å det setter jeg høyere en egen egoisme, å lar han slippe til han viser glede over dette igjen, i mellomtiden trener vi freestyle og trix sammen...
Men han elsker jo turer, så han er med på alle utstillinger han, han har en enorm kjærlighet for min lille poletta, som jeg kjører rundt med, på vårparten når jeg vasker rundt vognen skjønner han at vi snart skal på tur, det ser jeg på han, så jeg gleder meg til det blir mere sommer, da skal vi dra litt mere på vanlige turer med vognen, gå i fjell, reise litt til sverige til tanten min, reise til valpe kjøperne å se osv. vi kan jo bruke vognen utenom utstillinger, vi hadde jo 10 flotte dager i vognen i Lofoten nå i sommer, med masse masse turer...
Men han skal ha et enormt kyss den gutten, for den hærlige gutten han er, å ikke minst en så fantastisk "onkel".....
Sist men ikke minst har nå Bikiras Bri Aztra blitt født, å er den nye flotte brindle basenjien i flokken, jeg har bare så stort håp for henne..
Hun er flott, gøyal og ikke minst veldig lik sin mor, så det er som å få en ny Sharita igjen i 2009...
Det kommer da mye mere om Aztra videre, men enda er hun IDAG blitt 10 uker gammel
Allerede nå, ser jeg skøyerstrekene i øynene hennes, da hun pønsker på ting, som kan være morrsomt å utfordre...
Hun er også veldig godt brindlet som resten av gjengen, å ikke minst kullet, så jeg er veldig spent på denne nye jenten.. :)
Aztra 8 uker...
Dette var bare en kort liten historie om mine flotte og morsomme hunder.. Jeg vet ikke om det blir "bare" Basenjièr på meg , resten av min hunde karriere, ja jeg har jo prøvd meg engang som eier av en bjeffende, luktende, svært røytete shæfer, men det var kortvarig, at jeg fant ut at slike ille luktete hunder som boffer mye ikke er helt min greie...
Men kansje engang, kommer jeg til å begynne med enda en rase itilegg til Basenjien, man vet aldri...
 Ellers har jeg heller aldri eid en sort og hvit Basenji, noe som grunner at smaken min er ikke på den farven, kansje engang venner jeg meg til den også?
Hvem vet, jeg har jo årene forran meg enda 
Hilsen Siw og alle hundene..
|
|
|
|
|
|
|